Utviklingsplan for Lystlunden idrettspark

 

Vedtatt av Horten kommune 18/6-2007.

 

Bakgrunn

Lystlunden idrettspark er i dag et tilnærmet rendyrket fotballanlegg om man ser bort fra Hortenshallen. Anlegget består av tre store fotballbaner (11’er-baner) med naturgress, én kunstgressbane og fire mindre baner (7’er-baner) med naturgress. Tidligere inneholdt Lystlunden idrettspark også skøytebane og friidrettsbane, men etter at friidrettsanlegget i Borre idrettspark ble oppgradert med fast dekke i 2000 falt mye av grunnlaget for det enkle friidrettsanlegget i Lystlunden bort.

 

Lystlunden idrettspark brukes i dag fast av tre idrettsklubber; FK Ørn Horten, SK Falk og Horten Fotballklubb på ettermiddags- og kveldstid samt i helgene, mens anlegget brukes av Horten videregående skole på dagtid. I tillegg brukes anlegget til en rekke små og store arrangementer i regi av frivillige organisasjoner, skoler, barnehager og private grupper.

 

Særlig idrettsklubbene har uttrykt frustrasjon over at anlegget har en altfor dårlig kapasitet i forhold til de aktivitetene som utøves. Samlet har FK Ørn, Falk og Horten FK over 50 lag som både skal trene og spille kamper i sin hjemmearena. Gressbanene er preget av høy bruksfrekvens og slitasje over mange år, og det har derfor vært nødvendig å legge begrensninger på bruken. Samtidig har bruksfrekvensen og aktivitetene på kunstgressbanen vært svært høy i de åtte årene den har eksistert, og den bærer nå virkelig preg av slitasje og forfall.

Dette gir stadig dårligere rammebetingelser for både idrettslagene og skolene, og dette er uttrykt overfor kommunen både gjennom brev og flere møter. Som en konsekvens av dette fattet kommunestyret følgende vedtak da budsjettet for 2007 ble behandlet 12.12.2006:   

 

Det fremmes egen sak om idrettsanlegget i Lystlunden før påske 07. Saken vil beskrive forslag til fremgangsmåte og prosess for utvikling av anlegget på grunnlag av forutsetningene om at det ikke bygges boliger i Lystlunden. Saken vil videre beskrive mulighetene for etablering av ny kunstgressbane allerede 08, med forslag til finansiering og lokalisering utviklet i samråd med idrettsklubbene.

 

Denne utviklingsplanen er således en oppfølging av kommunestyrets ”bestilling”.

 

Prosess

Det har blitt lagt opp til stor grad av brukermedvirkning i arbeidet med utviklingsplanen. Det har vært gjennomført to fellesmøter, og både idrettsrådet, idrettslagene og Horten videregående skole har kjørt interne prosesser som en del av dette arbeidet. Alle de største brukergruppene av Lystlunden idrettspark stiller seg bak den utviklingsplanen som nå presenteres.

 

Mål

Det overordnede målet for Lystlunden idrettspark, er å legge til rette for en optimal utnyttelse av de arealene som er stilt til disposisjon til idrettsformål - både sommer og vinter.

 

Strategier/tiltak

For å nå målsettingen har prosjektgruppen samlet seg om følgende utviklingsstrategi og tiltak (i prioritert rekkefølge):

 

1)      Kunstgressdekke på hovedbanen

Det etableres kunstgress på hovedbanen – med undervarme og flomlys. Banen bør ha en størrelse/mål som tilfredsstiller fotballforbundets krav til toppfotballanlegg (for eksempel 108 x 67 m som i dag), og bør da defineres som kommunens hovedanlegg for fotball. Dette vil samtidig gi anlegget en bane som kan brukes hele året – både til trening og kamper – på alle nivåer.

 

2)      Rehabilitering av eksisterende kunstgressbane

Eksisterende kunstgressbane bør rehabiliteres med nytt kunstgressdekke og etablering av undervarme. Det bør vurderes om denne banen samtidig skal utvides til 105 x 64 meter. Dette prosjektet må ses i sammenheng med tiltak nr. 1, da det er et prekært behov for minimum to fullskala-baner med kunstgress i Lystlunden.

 

3)      Ny tribune på hovedbanen

Når hovedbanen legges om til kunstgress, bør banen forskyves så langt som mulig mot parken for å frigjøre plass til et nytt tribuneanlegg mellom banen og Hortenshallen. Tribunen bør ha tak, samt inneholde nødvendige fasiliteter til kamparenaer som: garderober, toaletter, fasiliteter for publikum (bl.a. kiosk), og fasiliteter for presse og arrangører. Dette er en forutsetning for at hovedbanen skal tilfredsstille fotballforbundets krav til toppfotball-anlegg, da dagens tribune- og garderobeløsning ikke er i henhold til disse kravene.

I tillegg bør det vurderes om det skal legges til rette for klubblokaler i tribuneanlegget, for eksempel separate kontorer, men felles møterom, stue og kjøkken.

 

4)      Rehabilitering av naturgress på Kanalbanen

Kanalbanen bør beholdes som i dag med naturgress, men det er behov for rehabilitering. Det bør foretas ny baneoppbygning med drenering og bedre profil, samt nytt gressdekke. I forbindelse med fortsatt bruk av Kanalbanen og Ørnfeltet, bør det vurderes en sikrere fotgjengerovergang over Strandpromenaden (gangbro?), ikke minst dersom arbeidet med tiltak i Sentrumsplanen fører til økt trafikk på denne veien.

 

5)      Kombinert grusbane/parkeringsplass på de gamle tennisbanene

De gamle tennisbanene har ikke blitt brukt til spesielle formål etter at tennisklubben flyttet sin base til ”boblehallen” ved golfbanen. Imidlertid har dette arealet vært viktig som parkeringsformål i forbindelse med større arrangementer – både i Lystlunden spesielt og i sentrum generelt. Utvalget ser for seg at dette arealet kan tilrettelegges som en enkel grusbane (med lys), og da både kan brukes til idrettsformål og som parkeringsplass.

 

6)      Kunstis/kunstgress på ”treningsfeltet” (den gamle skøytebanen)

Lengst syd på treningsfeltet bør det legges en kombinert kunstis-/kunstgressflate – med flomlys - slik planene er utredet i KIGE-utvalgets rapport. Det bør settes av et areal på ca. 12 da til dette formålet, da dette vil tilfredsstille arealkravene til en fullskala skøyte- og bandybane, bl.a. med mulighetene for å tilrettelegge for en 400 m rundbane. Dette arealet vil kunne brukes til is- og skøyteaktivitet i perioden november til mars, og til fotball fra april til oktober. Dette arealet vil gi et stort fleksibelt kunstgressfelt 7 mnd i året, hvor det bl.a. vil være plass til tre 7’er-baner. 

 

7)      Fotballhall på Ørnfeltet

Som følge av økt rekruttering til idrett generelt, har kapasiteten i kommunens gymsaler og idrettshaller blitt sprengt. Dette har medført at utendørsidretten fotball i stor grad er ”kastet ut” av idrettshallene, noe som igjen går ut over de yngste spillerne – som da må trene ute i all slags vær. Tilbakemeldinger fra klubbene tilsier at begrensede/dårlige treningsmuligheter for barn og unge er en stor utfordring for rekrutteringen til fotball. Utvalget foreslår derfor å sette opp en enkel ”mini fotballhall” på 60 x 40 meter på Ørnfeltet. Denne vil kunne være forbeholdt fotballen, slik at de yngste utøverne får trene innendørs, samtidig som gymsaler og haller kan frigjøres helt for andre idrettsaktiviteter.

 

8)      Styrketreningsrom

Både for den organiserte idretten og Horten videregående skole er det ønskelig  å etablere et styrketreningsrom i Hortenshallen. Dette for å kunne drive alternativ og individuell trening og opplæring i et etablert idrettsmiljø. Dette bør skje gjennom et påbygg til Hortenshallen, og bør kanskje ses i sammenheng med et møterom/foreningskontor?

 

9)      Andre tiltak

Etablering av flere mindre anlegg/nærmiljøanlegg, både for organisert og uorganisert aktivitet. For eksempel frisbeegolf, minianlegg for friidrett, sandhåndballbane, trikseplass/ballvegg etc. Plassering av slike anleggselementer er vanskelig å fastsette før de øvrige anlegg er mer nøyaktig kartfestet/oppmålt.

 

Vurderinger

Tiltaksplanen ovenfor representerer en felles strategi som de aktuelle brukergruppene har samlet seg om – med utgangspunkt i å få en best mulig utnyttelse av de disponible arealene til idrettsformål i Lystlunden. 

Som det fremgår av strategiene/tiltakene ovenfor, vil det å etablere flere kunstgressbaner bidra til en betydelig forbedring av brukskapasiteten – sett i forhold til dagens situasjon. Kunstgressbaner kan brukes hele året, og er ikke sårbare i forhold til regn, dårlig gressvekst og slitasje. Med andre ord har kunstgressbaner en brukskapasitet som er mange ganger høyere enn en bane med naturgress. Tiltaksplanen innebærer at man får to fullskala helårsbaner med kunstgress, samt ett treningsfelt med grusdekke for vintertrening. Dersom det i tillegg etableres en fotballhall vil kapasiteten forbedres ytterligere, spesielt for de yngste spillerne.

 

Arbeidsgruppen har vært entydig positive til å legge til rette for kunstis-/kunstgress på den gamle skøytebanen, men det har blitt stilt spørsmål om det er behov for et så stort areal som 12 da. Enkelte har ment at det burde vært tilstrekkelig med en mindre bane/areal, slik at man hadde fått plass til en tredje fullskala kunstgressbane for helårsbruk til fotball. Imidlertid er det viktig å påpeke at tiltaksplanen for øvrig legger opp til mer enn en fordobling av banekapasiteten for vinterfotball i Lystlunden, samtidig som etablering av kunstgressbaner andre steder i kommunen vil gi en totalt sett betydelig bedre anleggsdekning av vinteråpne fotballbaner enn slik situasjonen er i dag. Samtidig vil fotballen disponere ”skøytearealet” 7 mnd i året – med en betydelig bedre brukskapasitet enn på dagens naturgressbaner.

Dessuten er det en rekke andre forhold som tilsier at det vil være fornuftig å planlegge en fullskala kunstis-/kunstgressprosjekt – slik KIGE-utvalget har utredet;

-       en optimal samtidig bruk for alle typer is- og skøyteaktiviteter – med stabile isforhold

-       mulighet for å produsere ønsket mengde vannbåren varme til omkringliggende bygg og til undervarme på øvrige kunstgressbaner (med positiv effekt for driftsøkonomien)

-       man oppnår en lavest mulig m2-pris ved å bygge større (jfr faste og variable priselementer)

-       forutsetning for å oppnå et varslet ekstra tilskudd fra spillemidlene (10 mill kroner) til anlegg hvor man fokuserer på flerbruk og ENØK i tilknytning til is-/skøytebaner.

 

Behovet for et tribuneanlegg i tilknytning til hovedbanen er først og fremst begrunnet med at man da får et fullverdig anlegg som tilfredsstiller fotballforbundets krav til spill på øverste nivå i Norge. Selv om eksisterende garderobeanlegg i Hortenshallen nå er i ferd med å bli rehabilitert, vil dette verken tilfredsstille fotballforbundets krav til toppfotball, eller – kanskje viktigst - ha kapasitet til å ”ta unna” den aktivitetsøkningen flere vinteråpne uteanlegg i Lystlunden vil representere. Arbeidsgruppen mener derfor at kommunen må igangsette et samarbeid med Spektrum Eiendom med tanke på å få realisert tribuneplanene i Lystlunden.   

 

Horten videregående skole stiller seg bak de overordnede tiltak og strategier som fremgår av denne utviklingsplanen. HVGS bruker i stor grad hele Lystlunden-anlegget i dag, og ser for seg enda bedre rammebetingelser for både ansatte og elever dersom tiltaksplanen realiseres. Ikke minst understøttes dette av skolens arbeid med Kunnskapsløftet generelt, og for utdanningsprogrammet for idrettsfag og toppidrettsfag spesielt. Horten videregående skole har imidlertid enkelte tilleggsønsker; nett og innbytterbenker rundt eksisterende kunstgressbane, og tilrettelegging for andre aktiviteter, for eksempel frisbeegolf og ulike friidrettstilbud, som også kan stimulere til mer uorganisert aktivitet for barn og unge. Dette er tatt inn i ”sekkeposten” andre tiltak i kostnadsoverslaget.  

 

Konklusjon

Den utviklingsplan for Lystlunden som det nå legges opp til er ambisiøs og innholdsrik. Men målsettingen for planarbeidet har vært å lage en plan som – på både kort og lengre sikt – definerer tiltak som vil øke brukskapasiteten og aktivitetsmulighetene innenfor den fysiske avgrensningen som utgjør Lystlunden idrettspark. Dersom denne utviklingsplanen realiseres, vil de idrettene som i dag bruker Lystlunden få vesentlig bedre rammebetingelser, samtidig som anlegget vil bli tilrettelagt for en rekke nye aktiviteter.