|
|
for Byutvikling og folkehelse KIGE-PROSJEKTET Lystlunden, Horten |
|
|
|
|
|
|
KunstIs-kunstGress-Energi |
|
En kunstis- og kunstgressbane i
Lystlunden vil gi befolkningen i Horten og regionen et stabilt skøytetilbud fra
november til mars og en moderne kunstgress bane resten av året.
En elegant integrert energiløsning i
Skagerak Varmes Energisentral i Moloveien gir reduserte driftskostnader.
Innhold
9. Revitalisering av organisert issport
10. Kunstgressbanens Bruksområder
15. Rollefordeling Skagerak Varme vs Horten kommune
18. Krav til søknad spillemidler
19. TILLEGGSINFO fra Andre anlegg
|
KIGE-utvalgets
nåværende medlemmer Håkon
Skatvedt, leder Olav
Langeland, repr. Horten Skøiteklubb Sven-Erik
Petersen, Park – og idrettssjef. Arne
Grøttås, pensjonert leder 1997-2010 |
Kunstisbane-prosjektet har blitt
jobbet med siden 1997 Mange har bidratt i denne prosessen : Geir Johnsen, - idé. Jan
Mathisen |
1. 
BAKGRUNN
Lystlundens tradisjonsrike
skøytestadion ble lagt ned i 1993, grunnet ustabile vintere som gjorde
sprøyting og innfrysing av banen umulig.
Det har derfor ikke vært noen
mulighet til skøyteaktiviteter siden, med unntak av noen løkker som fra tid til
annen blir sprøytet, - til stor glede
for barna.
Fravær av is har redusert all klubbaktivitet innenfor
isidrett i Horten:
·
Hortens Skøiteklub har en ærverdig
historie på over 100år, men har nå svært lav aktivitet.
·
Hockeyklubbens aktiviteter sluttet for
mange år siden.
·
Bandyklubben ble
nedlagt for mange år siden av samme årsak.
Befolkningen
i Horten og nabokommunene trenger en skøytestadion.
Dette
vil bli en ny giv for regionen !
KIGE-prosjektet innebærer et stabilt vintersportssted i ca 5 måneder. Dette skal bli et skøytetilbud for folk i alle aldere og alle ferdighetsnivåer.
Et viktig formål er at banen skal være åpen
på dagtid for barnehager, barne- og ungdomskoler, samt videregående skole og
høgskolen, som del av kroppsøvingsfaget.
Åpent på kveldstid og i helger, for alle.
Befolkningsgrunnlag, Horten og nabobyer : om lag 70.000
innbyggere
KIGE-prosjektet innebærer også en ny moderne kunstgressbane resten av året. Med langt større brukskapasitet i forhold til dagens gressareal.
Miljøvennlig
:
KIGE-prosjektets energiløsning innebærer at overskuddsvarmen fra fryseprosessen ledes til Skagerak Varmes energisentral i Moloveien. Der inngår overskuddsvarmen som en varmekilde på linje med fjordvarmen, som etter en temperaturheving med varmepumpene i energisentralen, sendes ut på fjernvarmenettet i Horten sentrum. All overskuddsvarme kommer til nytte og bruk av energi blir redusert til et minimum.
Banens lokalisering, 300m fra rutebilstasjonen og nær store befolknings-grupper og nær flere skoler og barnehager, er miljøvennlig mht transport.
Lave driftsutgifter :
Tilknytningen
til energisentralen for fjernvarme gir reduserte kostnader. Løsningen krever
lite tilleggsenergi og gir således lave energiutgifter. Maskineriet til
fryseprosessen blir integrert i Skagerak Varmes energisentral og deres
vaktordning med kompetent driftspersonell.
Dette gir lave kostnader for drift og overvåking.
2. Lokalisering
KIGE-anlegget
inngår i ”Utviklingsplan for Lystlunden” (2007), lokalisert der den tidligere
skøytebanen lå.
KIGE-banen Skagerak energisentral VGS Buss-stasjon Garderobebygg
Beliggenheten
er optimal for et idrettsanlegg av denne type. Lokaliseringen er sentral i
forhold til :
·
Horten
sentrum og store boligmråder.
·
Skagerak
Varmes energisentral i Moloveien.
·
Horten
Videregående skole.
·
Kollektivtransport,
buss og ferge.
·
Horten
Idrettshall.
·
Sentrum
skole og flere barnehager.
Horten
idrettshall og videregående skole har garderobefasiliteter som kan benyttes av
banens brukere.
3.
Bruksmuligheter
Vinteraktiviteter (november-mars):
·
Lek og moro. Uorganisert aktivitet på isen.
· Hurtigløp. Skøytebane i hht internasjonale mål (400 m).
· Ishockey. Ishockeybane på indre felt, i hht internasjonale mål. Vant kan rigges opp på indre felt/bane.
· Kunstløp. Kunstløpbane på indre felt, i hht internasjonale mål. Vanter kan rigges opp på indre felt/bane.
· Bandy. Bandybane i hht internasjonale mål.
Sommeraktiviteter
(april-oktober):
· Fotballbane
· Plass til 3 stk 7-er baner.
· Andre ballspill- aktiviteter
· Store samlinger / stevner
· Andre aktiviteter (?)
4. Drømmen om horten
«Drømmen om Horten» er et begrep som blant annet handler om temaet by og byutvikling i forhold til Hortens framtid. Det er viktig å skape en stolthet hos befolkningen av det å tilhøre Horten og det er viktig å være en attraktiv kommune. Horten må gjøre en innsats i forhold til å tiltrekke seg nye innbyggere og nye bedrifter. Dette skaper vekst, arbeidsplasser og større skatteinntekter.
Rapporten ”Anlegg og spillemidler 2012” v. Idrettsforbundet viser at Vestfold ligger lavest hva gjelder nyinvesteringer i idrettsanlegg. Andre regioner i Norge ser at et godt idrettstilbud tiltrekker seg attraktive befolkningsgrupper. Kostnader til idrettsanlegg sees som en investering i folkehelse, botrivsel og attraktivitet.
Dette er også et moment i St.meld. 26, Idrettsmeldingen, som påpeker en klar tendens til at omfang og hyppighet av trening er størst hos den delen av befolkningen med høy utdanning og høy inntekt.
Det er langt mellom kunstisanleggene i Vestfold. Det eneste man har er en 400m bane i Tønsberg, samt ishockeybane i Tønsberg og Sandefjord. KIGE- anlegget vil derfor være viktig for Horten mht attraktivitet for tiltrekke seg nye innbyggere. Anlegget vil sette Horten på ”kartet” mht ulike typer skøytesport for alle grupper: barn, ungdom, voksne. Lek, mosjon og konkurransenivå.
KIGE-anlegget
vil bli et viktig aktivum for byen. Det vil løfte byens renommé og øke
trivselen for befolkningen i vinterhalvåret.
Tenk om
vi kunne få tilbake stemningen fra Lystlunden i tidligere tider! Da var det et
ytrende liv på skøytebanen. Folk i alle aldere gikk på skøyter til musikk fra
høytalerne. Det var sosialt, hyggelig og mange hadde sin første forelskelse der
på skøytebanen !
Tenk om
Horten kan gjenoppstå som et sentrum for skøytesport og arrangere mesterskap !
4. Politisk forankring
Utviklingsplanen for Lystlunden idrettspark ble vedtatt av Horten
kommune 18/6-2007.
6 ) Kunstis/kunstgress
på ”treningsfeltet” (den gamle skøytebanen)
Lengst syd på treningsfeltet bør det legges en
kombinert kunstis-/kunstgressflate – med flomlys - slik planene er utredet i
KIGE-utvalgets rapport. Det bør settes av et areal på ca. 12 da til dette
formålet, da dette vil tilfredsstille arealkravene til en fullskala skøyte- og
bandybane, bl.a. med mulighetene for å tilrettelegge for en 400 m rundbane.
Dette arealet vil kunne brukes til is- og skøyteaktivitet i perioden november
til mars, og til fotball fra april til oktober. Dette arealet vil gi et stort
fleksibelt kunstgressfelt 7 mnd i året, hvor det bl.a. vil være plass til tre
7’er-baner.
Horten videregående skole stiller seg bak de overordnede
tiltak og strategier som fremgår av denne utviklingsplanen. HVGS bruker i stor
grad hele Lystlunden-anlegget i dag, og ser for seg enda bedre rammebetingelser
for både elever og ansatte dersom tiltaksplanen realiseres.
Utredning av KIGE-prosjektet ble i 2000 støttet av Horten kommune med kr. 25.000.
Horten kommunestyre vedtok 21.09.2009 å forplikte seg til
å betale et anleggsbidrag på 1,5 mill. kroner til Skagerak Varme. Dette for å
dekke merkostnaden ved arealutvidelse av energisentralen for plassbehov til ekstra
kuldemaskinkapasitet. Skagerak Varme var da i gang med å prosjektere
varmesentralen. Man fant ut at det var lønnsomt å sette av plass til
kuldeanlegget allerede i prosjekteringsfasen – fremfor å komme inn på et senere
tidspunkt, da sentralen kanskje måtte bygges om.
5. Idrettsrådet
Idrettsrådet er et samordningsorgan for alle idrettslagene i Horten. En av idrettsrådets viktigste oppgaver er å vurdere, komme med innspill til, og prioritere tiltak i handlingsprogrammet for idretts-, frilufts- og nærmiljøanlegg i forkant av kommunestyrets behandling av budsjett- og økonomiplan. Idrettsrådets anbefalinger i slike saker blir nøye vurdert av både administrasjon og politikere.
Horten idrettsråd her hele tiden vært positive til KIGE-prosjektet, og har i flere sammenhenger forsvart kunstisprosjektets viktighet overfor politikere og andre. Deres uttalte utfordring har vært å prioritere et slikt kostnadskrevende anlegg opp imot andre anleggsbehov i Horten, der særlig investeringsbehov og driftsøkonomi har vært sentrale faktorer. Idrettsrådet ønsker at kunstisanlegg i Lystlunden fortsatt skal stå på idrettens prioriteringsliste mht anleggsbehov, men vil vurdere dette tiltaket opp mot andre behov i forbindelse med utarbeidelsen av en Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet – som skal ferdigstilles i 2013.
6. Folkehelse-aspektet
Folkehelse defineres som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning.
På samme måten som helse er en ressurs for den enkelte er folkehelse en ressurs for samfunnet som helhet. Noen av kjernetrekkene ved folkehelsearbeid er at
· det er en samfunnsoppgave
· det er befolkningsrettet
· det utøves gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko og å styrke faktorer som bidrar til bedre helse.
Å legge til rette for at flest mulig skal kunne drive fysisk aktivitet ut ifra egne ønsker og forutsetninger er en viktig målsetting for Horten kommune. En kunstisbane er vel så mye et anlegg for uorganisert fysisk aktivitet som et rent idrettsanlegg for den organiserte idretten. I perioder med kulde, har frivillige (i samarbeid med kommunen) sprøytet mindre skøytebaner, og da yrer det av aktivitet på banene. Mange av de som bruker anleggene er lite aktive ellers, og slik gir skøytebaner en økt gevinst ift flere i fysisk aktivitet. Dessverre gir vinterene i Horten svært ustabile forhold for skøyte-/isaktiviteter, og da mister mange denne muligheten for aktivitet.
Passivitet er meget uheldig for den allmenne helse, fysikk og kondisjon. Fra alle hold hevdes det med rette at vi har blitt et stillesittende folk og at vi er altfor lite utendørs. Dette medfører store kostnader for samfunnet, i form av økte helseutgifter, tapt arbeidsinnsats og dårligere livskvalitet. Konsekvensene er trolig langt større enn det de fleste er klar over. Det er langt fra alle som trives i gymsaler, trimsentere og lignende med innendørsaktiviteter.
I St.meld. 26, Idrettsmeldingen, framgår det at: ( utdrag )
”Fysisk inaktivitet er en stor helseutfordring. Arbeid for økt fysisk aktivitet i befolkningen er derfor en viktig del av det overordnede folkehelsearbeidet - som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel. Det overordnede målet er å utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil, fremme trygghet og medvirkning for den enkelte, gode oppvekstvilkår for barn og ungdom, og forebygge sykdommer og skader.
Dette arbeidet krever innsats rettet mot hele befolkningen og målrettet innsats mot risikogrupper.
Her har idretten en viktig rolle. Gjennom å skape gode idrettstilbud for barn, ungdom og voksne er idretten med på å legge til rette for et fysisk aktivt samfunn…”
7. Skoler og barnehager -
En kunstisbane er et viktig aktivum
vinterstid for barnehager, barneskoler, ungdomskoler, videregående skole og Høgskolen
i Vestfold. Det at barn og unge får prøve seg på is- og skøyteaktiviteter
gjennom organiserte aktiviteter i barnehage og skole, vil medføre at mange også
velger å utøve disse aktivitetene i fritiden.
Barnehager og barne-
og ungdomskoler
Horten kommune har
· Ca 600 barn i aldersgruppen 4 – 6 år i barnehagene
· ca 3300 elever i barne- og ungdomskoler i aldersgruppen 6 – 16 år
Fysisk aktivitet er svært viktig for disse aldersgruppene. Dette framgår av læreplaner og målsettinger. Vintermånedene i vårt kystklima kan by på utfordringer med hensyn til aktivisering, når snø og kulde uteblir.
Erfaringer fra andre kunstisbaner viser at en skøytebane vil bli som en magnet på barn og unge og en kjærkomment tilbud for skoler og barnehager.
Horten videregående
skole
Horten VGS har hele tiden vist stor interesse for en kunstisbane og kunstgressbane i Lystlunden. Beliggende umiddelbart inntil Lystlunden, er aktivitetsmulighetene for HVGS store.
Skolen har 1100 elever i aldersgruppen 16-19 år . Fysisk aktiviet er viktig. En kunstisbane åpner store muligheter for mange typer isidrett vinterstid. Horten videregående skole har en egen idrettslinje. I tillegg til idrettselevenes egenaktivitet, kan man se for seg at elever på denne linja kan dra i gang skøytedager (etter prinsippet fra Tinestafetten?) eller skøyte-/idrettsskoler for barn og unge.
Høgskolen i Vestfold
Høgskolen har 4500 studenter som kan benytte kunstisbanen i Lystlunden. Reisetiden er ca 10-15 min. via et godt kollektivtilbud Bakkeneteigen – rutebilstasjonen. ( Hyppige avganger Rute 02 m.fl. ) Fra rutebilstasjonen til kunstisbanen er det knappe 300m å gå.
Høgskolestudentene kan få dekket behovet for vinteraktiviteter knyttet til ulike typer issport, både i forbindelse med undervisningen og på fritiden.
I gymnastikklærer-faget kan man spesialisere/utdanne seg mer i retning av ulike typer issport.
8. Revitalisering av organisert issport
Lystlundens tradisjonsrike
skøytestadion ble lagt ned for ca 25år siden, grunnet ustabile vintere som
gjorde sprøyting og innfrysing av banen umulig. Det
har derfor ikke vært noen mulighet til skøyteaktiviteter siden, slik at all
klubbaktivitet innenfor isidrett i Horten er så å si borte.
·
Hortens Skøiteklub har en ærverdig
historie på over 100år, men har nå svært lav aktivitet.
·
Hockeyklubbens aktiviteter sluttet for
mange år siden.
·
Bandyklubben ble
nedlagt for mange år siden av samme årsak.
Mangelen på is gjør at mange barn ikke opparbeider seg
ferdigheter på skøyter som tidligere. Skøyting er i likhet med skigåing en av
våre nasjonal-sporter. For de kystnære strøk er dette aktiviteter som nå er i
ferd med å gå i ”glemmeboken”.
Erfaringer fra andre kunstisbaner viser at det oppstår en stor tilstrømning av barn, unge og voksne, som vil drive med alle typer issport. Dette i sin tur har blåst liv i skøyteklubber, bandyklubber, ishockey og kunstløp
Ærverdige Hortens Skøiteklub har fostret verdensrekordholdere, verdensmestere og norgesmestere i hurtigløp på skøyter. Det er riktignok en god stund siden, men Kristian og Harald Strøm er navn som mange fremdeles kjenner igjen, også utenfor Hortens grenser. Siste medalje til Horten i et senior NM ble vunnet av Siv Swiggum i 1992. Siv fikk forøvrig Lovia-pokalen i 1987.
Hortens Skøiteklub har vært arrangør av mange mesterskap, bla.a. 8 senior norgesmesterskap. Mange husker godt stemningen i Lystlunden i 1968 da Fred Anton Maier satte verdensrekord på 10000m i Lystlunden.
I skøyteklubben finnes det fremdeles ildsjeler som ønsker å gjøre en innsats for skøytesporten, slik at har har man fremdeles en organisasjon å bygge videre på .
Norges Bandyforbund har i flere år hatt Horten høyt på ønskelisten for å etablere et "brohode" i Vestfold. Kanskje kan vi bli Vestfolds svar på bandybyen Drammen?
Mange ishockey-interesserte reiser til Tønsberg for å spille. Her er banekapasiteten sprengt. Det bør derfor være et grunnlag for å etablere en hockey-klubb i Horten, med aktive hockeyspillere.
9. Kunstgressbanens Bruksområder
KIGE-prosjektet innebærer også kunstgressbane på
skøytebanens areal. Dette gir økt kapasitet for fotball og lignende sport, ettersom
kunstgressbaner har en mye høyere brukskapasitet enn det naturgress, som ligger
der nå. Lystlunden er et veletablert område for fotball, med stor aktivitet.
Med en ny kunstgressbane i full størrelse, vil tilgangen til høy kvalitets
trenings- og kamparealer for alle klubbenes lag og aldersgrupper bli betydelig
forbedret. Kunstgressbanen vil også egne seg for rugby og andre former for
ballspill.
10. dimensjonering
Kunstisbane,
arealbehov : 69 X
178,4 m
Areal isflate : 12.310 m2
Omfattende :
Isflate hurtigløp , 400m
Areal ishockey ( mulig innenfor 400m-bane)
Areal kunstløp ( mulig innenfor 400m-bane)
Areal bandy
Areal lek ( mulig innenfor 400m-bane)
Driftsperiode is : ca 15. nov. til ca 15. mars
Driftsperiode avhenging av klima.
Kunstisproduksjon:
Kuldebehov bane, estimat 3,0 GWh. (3 mill kWh.)
Energibehov produksjon, estimat 0,5 GWh
Installert kuldeeffekt 2400kW
Mulighet for seksjonering mht
innfrysing og drift
Undervarme (frostsikring)
Varmebehov estimat 0,2 GWh
Installert varmeeffekt ca 60kW
11. Banedekke
Det forutsettes at det skal nyttes
kunstgress for å kunne utnytte området til fotball i sommer-halvåret. Vedlagte
skisse viser forslag til oppbygning av banen, med drenering, undervarme,
isolering og kjølerør i et sandlag under selv kunstgresset.
Type kunstgress er ikke foreslått
da det er en rivende utvikling på dette felt, og valget bør foretas først når
det bestilles. Noen har dårlig erfaring med kunstgress, men dette er fra eldre
baner med hardt underlag og kort gress. Gresstypen har også betydning.
12. Tilskuddsordninger
Det er viktig for staten å fremheve at de viktigste
målgruppene for bruk av spillemidler til idrettsformål er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år).
Spillemidler
til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal bidra til en infrastruktur
som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og
aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten.
Anleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene.
For
å kunne søke, er det et vilkår at anlegget er innarbeidet i kommunal plan for
idrett og fysisk aktivitet.
Tilskuddssatser :
· Bandybane 64 x 108 m og 400 m rundløpsbane for hurtigløp.
Tilskudd: 1/3 av godkjent kostnad inntil kr 6 500 000.
· For kunstgresset bør man kunne få støtte tilsvarende antall baner man får plass til. Det bør være mulig å få støtte tilsvarende 2,2 mill + 0,9 mill for en 64x100 samt en 40x60 bane.
Tilskudd 3 200 000.
· Lysanlegget dekkes opp i egen post.
Tilskudd 1/3 av godkjent kostnad inntil kr 700 000
· Hus for vedlikeholds-, drifts- og idrettsmateriell.
Tilskudd: 1/3 av godkjent kostnad inntil kr 700 000: For KIGEs bygg anslag kr. 300.000
·
Sum
ordinære tilskuddsatser ca 10,7 mill.
· Det kan søkes om ekstra tilskudd på inntil 20 % av ordinær tilskuddssats til større
interkommunale idrettsanlegg. (*) se nedenfor.
Tilskudd kr 2 140 000
( I Stortingsmelding 26(2011-2012) Idrettsmeldingen, er det foreslått 30% støtte, dvs. ca 3,2 mill for KIGE. )
·
Total
off. støtte ca : 12,8 mill.
· Bandyforbundet : kr. 5 mill i tilleggsstøtte til kombinert bandy og hurtigløpsanlegg.
Total støtte til KIGE- prosjektet : kr. 17,8 mill.
(*)Vedr. tilskuddssats til større interkommunale idrettsanlegg. Fra ”Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet –
2012” v. Kulturdepartementet :
”2.6.3 Særskilt
tilskudd ved større interkommunale idrettsanlegg
Det kan søkes
om ekstra tilskudd på inntil 20 % av ordinær tilskuddssats til større interkommunale
idrettsanlegg, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:
1. Anlegget
er et større kostnadskrevende anlegg, f.eks. svømmeanlegg eller idrettshall.
Andre anlegg vurderes særskilt.
2. Det er
inngått bindende skriftlig avtale mellom to eller flere kommuner vedrørende
investering og drift. Avtalen må inneholde følgende elementer:
a) Hver
deltagende kommune bidrar med minimum 5 % av godkjent kostnad. Kommunenes
bidrag må dokumenteres.
b) Det kreves
skriftlig driftsavtale på minimum 20 år mellom deltagende kommuner, hvor
kommunene forplikter seg til å bidra økonomisk til driften av anlegget.
Bidraget må være i samsvar med kommunens bidrag etter pkt. a).
Departementet
godkjenner om anlegg oppfyller vilkårene ovenfor.
I særlige
tilfeller kan departementet dispensere fra ovennevnte vilkår.
Se eget vedlegg( 8 ) om utforming av avtalepunkter for interkommunale avtaler. ”
13. Økonomi
|
INVESTERINGSBUDSJETT |
MNOK |
|
Areal
i varmesentral |
0,0 |
|
Kuldemaskin
2400kW mm i varmesentral |
4,0 |
|
Distribusjonsrør
kulde fra varmesentral |
1,6 |
|
Distribusjonsrør,
undervarme mot tele |
0,5 |
|
13000m2
kunstis/gress bane m install. |
13,0 |
|
Elektriske
install, inkl lys, trafo |
2,1 |
|
Enkelt
bygg til teknisk og utstyr og fordelingsentral |
0,9 |
|
Fordelingsentral
varme og kulde v. banen |
0,3 |
|
Driftsutstyr,
isprep.maskin m.v. |
1,5 |
|
Div
baneutstyr, utrustning |
0,5 |
|
Prosjektering,
anbud, byggeledelse |
0,8 |
|
Administrasjonskostnader |
0,5 |
|
Totale
investeringer eks mva |
25,7 |
|
Mva
|
6,4 |
|
Totale
investeringer inkl. mva |
32,1 |
|
FINANSIERINGSBUDSJETT |
MNOK |
|
Spillemidler,
kunstisbanen |
6,5 |
|
Bandypakke |
5,0 |
|
Spillemidler,
banelys |
0,5 |
|
Spillemidler,
Driftsbygg |
0,3 |
|
Spillemidler,
Kunstgressdekke |
3,2 |
|
Spillemidler,
interkommunale idrettsanlegg |
2,1 |
|
Anleggsbidrag
fylkeskommunen |
1,0 |
|
Egeninnsats
teknisk avd. |
1,0 |
|
Egeninnsats,
dugnad. |
1,0 |
|
Sponsormidler - investeringstilskudd. |
0,5 |
|
Bedrifter aksjebrev / andelsbevis. Kr. 5000/ stk |
0,5 |
|
Private
aksjebrev 500kr pr andel = 0,5
kvm... |
0,5 |
|
Salg
stadion-navn ? |
1,0 |
|
Mva
- refusjon |
6,4 |
|
Sum
ekstern finansiering |
29,5 |
|
Egenfinansiering
kommunen |
2,6 |
|
Derav
støtte spillemidler + Bandyforbundet: |
17,6 |
|
DRIFTSUTGIFTER
- BUDSJETT |
kr/år |
|
|
|
|
Merforbruk
kuldekompressor: |
400 000 |
|
Pumpeenergi
distribusjonrør fra sentral |
0 |
|
Pumpeenergi
distribusjonvarme og kulde i banen |
40 000 |
|
Energiforbruk
lysanlegg: |
40 000 |
|
Undervarme,
lavtemperatur |
100 000 |
|
Energi
teknisk bygg (strøm, varme) |
40 000 |
|
Drift
isprepareringsmaskin og vann |
50 000 |
|
Drift kuldesentral
i Energisentralen |
50
000 |
|
Service og
vedlikehold kuldesentral i Energisentralen |
80
000 |
|
Vedlikehold
rørfordelinger, pumper, og rør i isflaten |
30
000 |
|
Vedlikehold
driftsutstyr |
45
000 |
|
Vedlikehold
kunstgress |
50
000 |
|
Banemannskap
vinter (isprep, brøyting 5 mnd ) |
400
000 |
|
Nedbetaling lån 20
år / 5% |
208
000 |
|
Sum årlige
driftsutgifter |
1
533 000 |
Driftsinntekter
|
DRIFTSINNTEKTER-BUDSJETT |
kr/år
|
|
Baneleie is,
VGS-Fylket |
200000 |
|
Baneleie is, Høgskolen på Bakkenteigen |
50000 |
|
Baneleie is, Hortens skoler og barnehager inngangspenger |
300000 |
|
Baneleie is,
skoler i nabokommuner, regionbalbane |
50000 |
|
Inngangsbilletter,
brukere |
200000 |
|
Sponsorinntekter,
reklame |
150000 |
|
Støtte fra givere |
50000 |
|
Støtte fra
bedrifter - gratis inngang ansatte |
25000 |
|
Andre inntekter |
25000 |
|
Utleie
kunstgressareal sommer (?) |
0 |
|
Sum budsjetterte
inntekter |
1050000 |
|
|
|
|
Horten kommunes
egenandel, driftsbudsjett |
483000 |
14. Teknisk løsning
Orientering,
prinsipp.
Kunstisbanen må ha en kuldemaskin som leverer den nødvendige kulde, både i forhold til effekt / energi og tilstrekkelig lav temperatur. I praksis vil kuldemediet som pumpes fra energisentralen til kunstisbanen avgi kulde på sin rundtur under kunstisbanen, dvs. kuldemediet blir oppvarmet av fryseprosessen før det returnerer til energisentralen.
Kuldemaskinen skal stå i Skagerak Varmes energisentral fordi den inngår i varmeopptak-systemet, på linje med sjøvannsvarmepumpene som henter energi fra fjorden.
Energisentralen kan med andre ord veksle mellom å hente varme fra fjorden og kunstisbanen.
Kuldemaskinene henter således varme fra kunstisbanen og
leverer varmen til fjernvarmenettet, etter en temperaturøkning i
energisentralens øvrige varmepumper. Varmen fra kunstisbanen erstatter
derved delvis varmeopptak fra
fjorden.
All overskuddsenergi fra kunstisbanen kommer til nytte.
Energibruk Avvente revidering i hht innspill fra SKV og
Elvestad
Det trengs
elektrisitet til å drive varmepumper og kuldemaskiner, enten de henter energi
fra sjøen eller kunstisbanen.
Temperaturnivået er imidlertid gunstigere i fjorden enn i kunstisbanen,
dette medfører noe større energibruk ved å hente energien fra kunstisbanen.
Thermoconsult har i Notat av 14.4.08 anslått kuldemaskinens merforbruk til å være ca 320.000kWh/år, når varmen hentes fra isbanen istedenfor fjorden, pga dårligere virkningsgrad.
Det trengs også elektrisitet til å drive pumpene som sørger for sirkulasjon til kunstisbanen. Pumpeenergien (kuldelake v.s. sjøvann) antas å være tilnærmet lik.
For å unngå telehiv i bakken, må det tilføres noe varme under kunstisbanen, mot grunnen. Dette kan være lavtemperatur varme, på linje med gatevarme og lignende. Dette er tenkt løst ved at varme kan hentes fra en varmeveklser på fjernvarmenettet som skal ligge i Lystlunden. Denne varmeveksleren kan hente varme fra fjernvarmenettets retur-rør, som har lavest temperatur.
Effektbehovet er beregnet til 60 kW, energibehovet til 200.000kWh( år
KIGE-anlegget som solfanger
sommerstid.
Kuldeanlegget for kunstisbanen kan også driftes i sommerhalvåret med sikte på å produsere varme som kan nyttes i fjernvarmeanlegget.
Dette er lønnsomt når kunstgressbanen er en gunstigere energikilde enn sjøvannet som ellers nyttes som energikilde for varmepumpen til fjernvarmeanlegget.
Dette vil være tilfelle ved utetemperaturer over ca 12 oC. Særlig på dager med mye sol vil dette være lønnsomt da solinnstråling til banen hever banetemperaturen betraktelig, og dette gir god varmefaktor for varmepumpen. Varmepumpen kan da avgi en effekt på 500 til 1000 kW.
Kunstgressbanen
kan også være en reserve varmekilde når sjøvannsystemet stoppes for nødvendig
vedlikehold. Man vil da slippe å kjøre gasskjelen som reserve, dvs sparte energikostnader og reduserte
CO2-utslipp. ( Denne driftsmodus må
utredes nærmere. )
15. Rollefordeling Skagerak Varme vs Horten kommune
Orientering.
Kuldemaskineriet og tilhørende pumper og automatikk + overvåking vil bli plassert i SKVs energisentral i Moloveien.
Energisentralens areal er utvidet fra starten av mht til dette og det er lagt klar rørstusser for kuldemediet fra sentralens gulv til andre siden av Moloveien.
Horten kommune har akseptert kr. 1,5 mill i anleggsbidrag for dette.
Skagerak Varme
Grensesnittet for SKVs ansvarsområde går ved energisentralens yttervegg. Det er naturlig at kuldemaskinen, lakepumper og tilhørende teknisk utrustning driftes og vedlikeholdes av SKV, som en del av energisentralen. Kuldeanlegget inngår da i sentralens system for driftstyring, overvåking og service – ettersyn.
SKVs kostnader forbundet med drift og overvåking, vaktordning : Innspill fra SKV.
SKVs kostnader for kuldeproduksjon, pumper m.v. : Innspill fra SKV.
SKVs kostnader forbundet med service og vedlikehold : Innspill fra SKV.
Horten kommune
Investeringskostnadene til kuldemaskinen og systemer (røropplegg, elektro, styringer m.v. ) omkring denne, tilhører kunstisbanen.
Distribusjonsrør kulde må framføres til Lystlunden ( ca 220m) estimert kostnad 1,6 mill (SKV 2010)
Teknisk bygg nær kunstisbanen inneholdende:
· Fordelingssystem for kuldemediet til kunstisbanens ulike soner. Inkl. pumper, ventiler, styring, overvåking mv.
· Varmeveklser/kundesentral for undervarme og fordelingssystem for varme til kunstisbanens ulike soner. Inkl. pumper, ventiler, styring, overvåking mv.
· Strøminntak med energimåler, fordelingsskap til lysmaster, pumper osv . Inkl. styring, overvåking.
· Vanninntak til isproduksjon, varmtvannsbereder m.v.
Garasje for utstyr til isproduksjon, måking, isputer og diverse.
· Plass for isprepareringsmaskin med tilbehør.
· Dreneringsystem for avrenning og rengjøring m.v.
· Lager for diverse utstyr.
16. Framdriftsplan, tentativ
Ca 30. okt. 2012 Forprosjekt / Skisseprosjekt ferdig
15.okt – 31.12 : Forankring lokalt ( Idrettsrådet, andre idrettslag, politisk, ulike brukergrupper, næringsliv, banker, media/befolkning )
15.okt – 31.12 : Oppfølging med Fylket om å opprette interkommunalt samarbeide om prosjektet, for å kunne oppnå høyere støtteandel ( 20-30 %) fra departementet.
15.okt – 31.12 : Bearbeide forprosjektet videre.
1. Halvår 2013 : Få KIGE-prosjektet inn i Kommuneplan for idrett og friluftsliv, og inn på kommunens langsiktige investeringsprogram, avklare organisering utbygging og drift .
1. Halvår 2013: Bearbeide forprosjektet videre.
2. halvår 2013 Søknad teknisk godkjenning – Kulturdep.
2014 Søknad spillemidler januar 2014
2014 Avklaringer finansiering. ( kommunale midler, fylkeskomm midler, momsrefusjon, næringsliv, sponsorer, dugnad, leverandør-rabatter/gaver.
2014 Avklaringer driftsfinansiering og brukergruppenes innsats ( dugnad)
2. halvår 2014 Tilsagn spillemidler
2. halvår 2014 Byggesøknad
Vinter 2014/2015 Detaljprosjektering – anbud
Vår 2015 Kontrahering entreprenør
Vår 2015 – igangsettelse byggearbeider …?
Høst 2015 Åpning ??
17. Tekniske data
Kunstgressflate L= 183 m B = 71 m A= 12993m2
Isbelagt flate ( med sving i hver ende ) A= 11910m2
Banen tenkes delt opp i 3 eller 4 seksjoner mht innfrysing og drift.
Installert kuldeeffekt ca 200w/m2 , 2400kW totalt. ( Vurderes)
Kuldebehov estimat 3,0 GWh. (3 mill kWh.)
Kuldelake : Vann innblandet kalsiumklorid ( 22% (?) CaCl2)
Kuldelaketemperatur : - 12˚C, forutsatt behovsstyrt i fht utetemperatur, istemperatur, eller banemannskapets behov.
Distribusjonsrør kulde: 2 stk Ø350mm stålrør, med utvendig isolering er lagt fra Energisentralen til motsatt side av Moloveien i 2012.
Distribusjonsrør kulde må framføres til Lystlunden ( ca 220m) estimert kostnad 1,6 mill (SKV 2010)
Lakepumper : Tvillingpumper ( 2 stk) frekvensstyrte, avh av behovet. Energibesparende.
Leveranser av overskuddsvarme: Inngår i energisentralens energiopptak på linke med sjøvann fra Oslofjorden . Av estimert varmebehov i fjernvarmenettet på 19,7 GWh, vil kunstisbanen dekke ca 4,3 GWh. (Resterende ca 15,4 GWh dekkes av sjøvannsvarmepumpe + spisslast gass.)
Kunstisbanens varmebehov
(frostsikring) estimat 0,2 GWh / sesong
Installert varmeeffekt ca 5 W/m2 , 60kW totalt. Frostvæske vurderes.
Varmebehov dekkes via uttak av lavtemperatur varme fra fjernvarmenettets returledning, i planlagt trasé forbi Lystlunden.
18. Krav til søknad spillemidler
Fra Deparetementet :
Teknisk info.
Kunstisanlegg
Beskrivelse
med dimensjonering av kjøleanlegg som ivaretar aktuelle klimatiske
forhold. Valg
av kjølemedier skal angis.
Det skal
foreligge tegninger som viser:
plassering
av kjøleanlegg
baneplan
som viser komplette rørføringer
prinsipp
for oppbygging av banen
Lysanlegg
Lysanlegg
skal utformes i henhold
til NS-EN 12193. Det må foreligge
forhåndsgodkjenning
for selve hovedanlegget for at det skal kunne gis støtte til
lysanlegg.
Lyspunktene/lysmastene må plasseres på plan i samme målestokk som det
kreves for
hovedanlegget.
Videre må det
gis opplysninger om:
lys
(lux)
jevnhet
lyspunkthøyde
valg
av type lyskilde
nødlysanlegg
(for hoppbakker)
19. TILLEGGSINFO fra Andre anlegg
Skøyebanen i Arendal er ikke et
AS men har kommunal drift. På anlegget er det totalt knyttet 4 personer som
jobber forskjøvet tid. Det vil si at det er folk på anlegget fra 7 om morgen
til 6 på kvelden. Etter kl 6 er det den som driver kiosk(privat) som overtar
tilsyn av anlegget. Det er alltid folk i beredskap. Det vil i praksis si at de
4 som er knyttet til anlegget jobber i par på to og to.
Regelen er imidlertid at det som
regel bare er en de to som er på banen til vanlig. Viktig å huske at vi også
har kunstgress med varme og vinterdrift.
Når det gjelder dugnad så brukes
ikke det til driften av anlegget.
Jann B. Nilsen Banemester.
Hentet fra Notodden :
Kuldeanlegg
23.05.05 COWI
Kuldebehov til
vedlikeholdskjøling: 800 kW (ca. 100 W/m²)
Kuldebehov til
innfrysing: 1 400 kW (ca. 170 W/m²)
Budsjettert kuldeanlegg – kuldeytelse: 1
000 kW
Banedekke
Banekonstruksjonen kan i toppen
løses på ulike måter bl.a:
Sporet
drensasfalt tykkelse 50 mm m/ omfylling av fast fyllmateriale rundt lakerør og
toppdekke av drenerende
kunststoff tykkelse 13-15 mm
Sporet gummipad
m/ justert hardhet, tykkelse 40 mm m/ toppdekke av drenerende kunstoff
tykkelse 13-15 mm der kunststoffet
også presses ned i sporene rundt rørene
Hvilken endelig løsning som skal
benyttes, må vurderes nærmere før anlegget kommer til utførelse.
Fryserørsystem i banedekket som
fører kuldebæreren (saltlake) ut i banelegemet, består av
fordelingsrør og tur- og
returfordelingsstokker langs banens langsider.
Fryserørene inndeles i 3 separate
seksjoner som kan driftes uavhengig av hverandre, hvorav den ene
dekker bane 2 (ishockeybane).
Hver seksjon har separate turledninger mens returledningene tar 2
seksjoner hver. Seksjonene kan
kobles til og fra (manuelt) slik at all fryseeffekt kan kanaliseres dit
man ønsker. På denne måten kan
isleggingen skje raskere og mer effektivt i perioder med relativt
høy varmebelastning (høy
utetemperatur/vind/solbelastning). Videre kan for eksempel bane 2
Side: 12 av 27
N:\425\4257400\dok\Notodden_Rapport
forstudie_rev b.doc 16.02.2005
Rev. 12.04.2005
prioriteres først slik at man
først får isen på plass her før man legger bane 1. Det er allikevel
fordelaktig om hele bane 1 islegges
samtidig for å unngå for store kvalitetsforskjeller i isen.
Anlegget er beregnet for drift
utenom issesongen for dekning av oppvarmingsbehov i
nærvarmenettet. Ved å kjøle
kunststofffdekket lett kan mellom 300-600 kW varme hentes ut i denne
perioden. Anlegget vil fungere
som en tradisjonell varmepumpe med en effektfaktor mellom 3 og 4.
Lakepumpene må gå på lav
kapasitet. En slik drift er forutsatt i energiregnskapet som er satt opp for
banedriften.
Anlegget skal utføres etter gjeldende forskrifter,
Norsk Kuldenorm og gjeldende NS-EN 378 del 1-4.
Rognan :
Banen er dimensjonert med en
innfrysningskapasitet på 175 W/m² eksklusive varmebidrag fra
lakepumper. Det er vurdert å ha
en større kapasitet, men dette vil medføre økte kostnader. Under
vedvarende vanskelige værforhold
(regn, vind og høy utetemperatur) vil dette kunne medføre at
anlegget har problemer med å
opprettholde akseptabel iskvalitet med vannansamlinger på banen som
resultat, men det er da mulig å
stenge av hockeybanen eller curlingbanen i tilfelle stevner på
hurtigløpsbanen. Videre vil det
være mulig å fryse inn de tre banedelene på ulikt tidspunkt, noe som
vil reduere installert kuldeeffekt.
Det
skal det benyttes CaCl2-lake
22% som kuldebærer mellom kuldeanlegget og isbanen. For å unngå
korrosjon skal
saltlaken holde en pH i området 8-9, samt være tilsatt nødvendige additiver.
Det
anbefales at det i forbindelse med dette nye anlegget investeres i ett
driftskontrollanlegg som tar
for
seg kuldeanlegget, flomlys, ventilasjon i bygget og andre tekniske
installasjoner. Dette for å
forenkle fremtidig
drift og oppgraderinger.
Notat fra Egill :
Investeringsoverslag for 13000 m2 kunstgressflate
og 11900 m2 kunstisflate
Grunnarbeider, banearbeider kr 13.000.000,-
avtaking, borttransport av vekstjord,
utgravning byggegrop, påfylling masse,
graving av drensgrøfter, legging av drensrør og drenskummer,
overvannskummer, tilknytning overvannsledninger,
påfylling drenerende grus. avretting, komprimering,
legging av undervarme,
påfylling av sand, avretting, komprimering,
isolering,
legging av pad med kjølerør, overdekningspad/matte/kunstgress,
Fordelingsrør kjøling og undervarme fra energisentral til bane kr 2.000.000,-
hovedtilførsel og retur kjøling,
hovedtilførsel og retur undervarme,
utgraving av grøfter, legging av kulvert for fordeling,
omfylling, planering, parkmessig behandling,